Crazy About Cruises

No har eg og pappa nettopp sett 2 filma. Veldig gode faktisk. Sikkert veldig gamle, men det gjør vel ingenting.


Den ser kanskje litt kjedelig ut. Men, den blei faktisk kåra til årets ungdomsfilm.
Og så dinna òg:


No er eg kjempe trøtt, sjøl om det ikkje er seint. Dessuten finner eg ikkje på nokke å skrive om!
Egentlig er det ikkje vits i at eg skriver blogg, men.. ka anna skal man finne på når man har 0 ting å gjøre på?

No leser eg på dagbladet.no & det er ikkje så gale egentlig. No er det akkurat 23 timer, 42 minutter og 5..4..3..2..1..0 sekund igjen av iPhone-konkurransen.
Æsj, hadde eg berre hørt om den før. "Line Bendiksen" er heldig!

FORRESTEN! Herregud.. er det i det heile tatt nåken som kan sjå ka det her er !?

Det er søren meg en BÅT (!) Og den e søren meg større enn alle hurtigruten-skipa til sammen. (Ikkje at eg har peiling på hurtigruta, men)
Det kosta sikkert 357289573289 kr for å vere med på en tur. Men, sikkert mange som betala det ja. Det hadde eg gjort om eg hadde så masse penga.. trur eg.
Men ja, eg blir gal på sånne ting som det her, for eg syns det er helt sjukt! Kordan i huleste kan det monsteret der flyte?

Ha ei fortsatt fin helg ! ( og sorry for at eg skifta så sjuukt fort tema.. )

Eifhøøun


Sjå Sunniva, bestevennen din! Snille netcom.

Ja, eg & Sunniva har snakka kanskje LITT vel masse om det for tida? For eg har vertfall begynt å blande andre ord med iPhone. Eit døme - no må vi sjå iPhone!
På en plass der eg egentlig meinte Prison Break. Ja, for det har vært masse snakk om nettopp dei 2 tinga på skulen i det siste. Kjekt er det.

På skulen i dag så bestemte vertfall eg og Sunniva oss for å ringe til Netcom. Nokke som viste seg å vere en veldig god ting å gjer. Vi fann ut en del egentlig (!)... og på veien til Domus fann Sunniva på den mest geniale løsninga til abbonnement. Så no er alt i boks (?)... nesten vertfall.




Og sånn ca Sunniva sitt sitat : "eg trudde ikkje at det gikk ann å bli forelska i en mobiltelefon"
..og eg seier det samme.


No har eg nettopp sett 5 episoda av Prison break. Herregud, det er så jævli bra! Altså, eg trudde ikkje at eg kunne bli hekta, men det har eg blitt.
Har vel blitt en del snakk om ka som hadde skjedd dersom Wentworth Miller kom gåande inn i klasserommet osv. Besvimt, drukna, dødd .. osv. Men, NP, då måtte jo han brukt den velkjente "munn-til-munn" - metoden, eller ka? For den må vel en smarting som han kunne.


Genialt. Også mangla det berre Sara Tancredi liggande framfor dei.

Nei, men no har eg ikkje så masse anna å skrive. Eller, kunne skreve i evigheta om iPhone osv.. men, nei det er bedre å snakke om det.
No trur eg at eg skal konsentrere meg litt meir om å diskutere med Malene på msn.

En flott setning til slutt:
Me gusta iPhone!

"Åj, i heelsikke"

...Ja, ca sånn hørtes det ut når eg fann ut at eg hadde glømt Tinus hinn dagen.
Men altså, det såg ikkje så gale ut som eg forestilte meg. Tilstanden er alvorlig, men stabil.


Sikkert godt å varmt nedi der kan eg tenke meg. Ja, jøss.. gjett om eg er kreativ.

I dag har eg rett & slett kun kjeda meg. For uten den lille halvtimen eg var ute, i det fantastiske været. Ja, for det er ikkje så gale ute no egentlig?
Eg som tilogmed skreiv at det var 88,9% kjangse for at det skulle regne i går eller i dag? Tok visst feil eg, nåke som var bra for en gang skyld.

Kver einaste dag, ja fra Fredag - Søndag har eg drukke gløgg som en gal. Det er så sjukt godt, at herregud. Det var Linn som frista meg... og eg klarte ikkje vente. (Eg venta med Julebrus altså)
Eg har ikkje peiling på kor masse gløgg eg har drukke eg, og det er vel ikkje sånn super sunt heller! Men det går fint.
Forresten, så har eg fått skikkelig julestemning. Eller, sånn avogtil får eg kjempe vondt i magen fordi det snart er jul. Gløgg, elkjøp reklamen & snø hjelper vertfall til ...


Dessuten håpa eg at en av gavane under juletreet ser litt sånn ut.. fyfaen, då blir eg gal. Eg trur vertfall at eg blir det.

No har eg egentlig lyst til å legge meg. Ikkje fordi eg er sånn supertrøtt egentlig. Men fordi eg må lese i CIR. Eller, kordan var det Schmider forkorta det så fint? Eg huska ikkje.
MEN, eg avslutta vertfall med at akkurat den her mannen må være verdens mest geniale mann:

Det meina vertfall eg.
Buenas Noches!

Det snør

nokke så sjukt og!
Eg trur faktisk det kan kallast snøstorm? Men, uansett .. det er kjempe kos. Eg håpa berre det blir sånn på julafta òg. Men, det tvila eg litt på.
MEN, eg grua meg til i morra... for det er sikkert sånn 89.99% for at det kommer til å begynne å regne i dag eller på Lørdag, og då blir det helt jævlig å gå. (Vertfall for dei som har tøysko.. )
Ja, eg burde kanskje få meg vintersko, sjøl om eg egentlig har.

Eg syns det ser fint ut, sjøl om kameraet på mobilen min er ganske så ubrukelig. 
Akkurat no så stengte eg Tinus ute på verandaen. Ja, eg veit eg er slem. Men han ba om det. Han gadd ikkje komme inn igjen når eg ropte på han en gang, så då blir det sånn.

(Ja, slapp av. Eg skal ta han inn igjen etterkvert!)

Det her blogginnlegget blir skikkelig kjedelig. Eg har absolutt INGENTING å skrive om. Eg kan jo fortelle om volleyballen i dag og alle sånne unødvendige ting, men herregud ... det blir jo drit kjedelig uansett(!)

I morra er det nattope forresten, og eg skal. Trur eg vertfall (?)
Men eg har egentlig ingenting å kjøpe meg, og dessuten kommer eg ikkje på nåke som helst eg ønska meg til jul. Utenom iPhone såklart .. men eg veit ikkje om eg tørr å ha det eg?

Åj heelsikke, det blei dårlig kvalitet? Men uansett, ganske så stolte av dinna videoen ja! Fantastisk altså. 
Ånei, ikkje tru at ditta var den einaste filmen vi laga. Mobilen min er stappfull av dei.. så det er vel kanskje på tide å få alle inn på dataen & berre slette dei fra mobilen.

Nei, men no må eg nesten øve til spansk glosetest eg. Juhu 8-)

Noruego

Jess da, no skriver eg norsk .. eller eg "skriver" vertfall!
Eg skal skrive eventyr eg, nåke som faktisk er veldig vanskelig. Men det burde jo ikkje være så vanskelig siden eg nesten skriver rett av et anna eventyr (?)
Det eg gjør istedet for å skrive, det er å snakke med Linn. FY Linn, eg skylder på deg (!!)
Uansett, så trur eg faktisk at ho har samme problem som meg, nåke som ikkje er bra. Eller, viss eg skal være skikkelig selfish sånn som Marita var på Top Model i går, så er eg litt glad for at Linn har det samme problemet.. for kem ellers skulle eg ha snakka med?

Helga var skikkelig gøy, og eg håpa virkelig at vi skal gjør nåke sånn igjen! Det må vi. Og så var det dessuten kjempe koselig på hotellet til Malene og dei, heldiggrisen altså ...
Og no såg eg nettopp filmen Malene har lagt ut på bloggen sin, og eg lo! Det gjorde eg virkelig! Spesielt av Sunniva på begynnelsen der, fy faen.

Sjekk da, for en gjeng. Altså, tenk å være en sånn vennegjeng! At det fins 3 tvillingpar. Det syns eg hadde vært litt kult egentlig !

Eg er begynt å skrive skikkelig lite her no, og er det dumt egentlig? Nei, eg veit ikkje helt eg. Men, kanskje eg skal skjerpe meg! Nei, det er ikkje sikkert eg skal gidde det allikavel. Så får det være sånn at alle sitter å sikla etter at eg skal skrive. Det er MUCHHCU bedre.
Nei, no fortsetter eg med OSKEladden & min musiiikh.

Men sjeeeekk her då, eg, Linn & Sunniva tok en del bilder vi på .. eh, Søndag?

(Sunniva ser jammen meg ut som ho har fucking brent ihjel fjeset sitt for 100 år sida!!) Ja, altså.. på det siste bildet såklart. Eg trur vi lo veldig når vi tok dissa bilda ..
About as subtle as an earthquake, I know my mistakes were made for you

Kvalmande instinktivt, overbarmhet og skjødeslyst.

- by Helene, Sunniva & Linn

Klokka var halv 12. Sunniva uroa seg i senga og bestemte seg for å sende ut ein såkalla S-O-S til sine vene vener, Helene, Linn og Vanessa.

Helene vakna av ein fengande durelyd frå mobiltelefonen. Det var hennar dyraste ven, Sunniva som sendte ein SOS(s).

Etter kun eit par minutt fekk Sunniva svar, Helene var ikkje heilt klar for å vise den gavne kroppen sin blandt folk. Begge heiv på seg klea i ein fart, og snart var både Linn, Helene og Sunniva i Førde by.

Bilen skumra i lysninga.. Helene bergra overlegenheten og tok farvel med sin kjære mor. Linn og Sunniva dansa lystig bortover vegen mot SKYvalken. Den var flott i den dempa belysninga. Den var nudeleg.

Vi nærmast sprang inn i varmen. Dei store flotte butikkjedane lyste mot oss og vi visste alle kvar vi skulle. Ja, vi skulle nemlig inn på Bunnpris. Allereie då skimta vi eit lys. Eit lys av varme og lyst til å kjøpe. Å kjøpe alt ein fann, absolutt alt.

Sunniva var vond og kjøpte medisin for å hindre larmen i muskelfibrane. Linn var klar i tankegongen, og kjøpte derfor ein varmandes duk som ho vikla rundt halsebeinet.

Då Geirtor smilte lystandes mot dei omfaldane barme kroppane til dei tre hugdomsleike jentene, vi. Då kom det eit stønndandes stønn. Stønnet varte i nokre timar, men det gjorde ingenting. Vi trudde det skulle vare evig, men timen var komen. Alt var over, det einaste som blei gjort var eit ymsig kjøp av ein lussen og arbeidslaus hodeplagg som løyste sorgen hos alle.

Dette var einsidig hos Geirtor, han myste... deretter sa han, gud være med dykk. Carlings i våras hjartekammer.

På hjørna stod det fleire jenter i kø. Alle ville berre ha smultringar, alle ville ha nåke å slikke tunga. Den smultrande smultringsmannen var klar, han spruta ut godsaker.

Det tok berre 5 minutt før alle var fornøgde. Det var varmt, fuktig og fett. Alle stønna, igjen.

Smultringsmannen likte ikkje så godt undertyet, men omgangen var likevel fullverdig. Linn lovte at neste gang skulle undertyet vere meir flatterande og jamrande og øgersrikt. Det forførande blikket grunga til gangen var tom. Crumerling er godt, tenkte vi alle og skulle derfor investere nytt underty for å øke nytelsen i beveginga.


Røvluktaren skulle bli betre, undetyet var nytt. Linn skimta nervøsiteten då kjøpet kom, og derfor ville den meir erfaren Sunniva hjelpe henne med fornyinga. Tynderheten gjorde til at Linn stod i mot, ho vart sterk, dette skulle bli gjort. Målet var rikteg, MEN .. sulten var levra, hunger var magen, og hjertet var svakt. Bite Big måtte til, alle beit til. Skramt sa det, då Sunniva satte nådestøtet. Paprikaen knaste og sprakk til sides. Alt ville ut.

Skjødet vårt lysta. Lema rista etter noko godt. Noko som kunne gjeve oss nytelse. Vi gjekk til the candyshop. Vi såg oss rundt. Auga sprakk nærmast av nytelsen. Omgangen innehaldt både krokodiller, slangar og lepper. Alle var komne.

På veg heim frå åstedet hadde mørket lagt seg. Rundtom kunne ein skimte bilar og menneskje lata som fan. Menn betalte, og vi gav alt vi kunne. Røykjen måtte ut.

Gangen i låra var intens, men likevel tobeint. Troverdig tenkte vi på Kari, ho var så grumpen og pen, det var ho verkeleg. For det gode var vi sammen, men etterkvart gjekk alle sin veg, til seg sjølv burnde i glumren.

Vi møttast igjen i eit hus. Huset var gjennomført og stilfullt. Der var det ein gutt, han kosa vi med.

Lemen åra var over, guten godgjorde oss. Han tente oss truverdig, med ambefalande trøst og oververdighet. Ymdigheiten skimta oss då Sunniva braut. Hardt ramla ho overende, og Linn hamra etter skjeden der borte. Lyset lyste, einsidig som på film. Helene fann fram gitaren, alt var klart. Linn sprakk brysta til blods, gitaren var klar. Climmeren var i bånn, Linn sång. Den pulserande rytma slo oss alle refluktivt. Både dansaraen i Sunniva gav oss ein spandande trauma av eventyrhet. Brillene knasa i pusteholet til Helene. Munnen rant. Ikkje av blod men av lyst. Bileta var harde. Harde som krem.


Alle bestemde seg. Vi var alle klare for å vise verda våre kunnskapar om både moderhet og språklegheit. Skype var guden, vi var englane. Allah var i søkemodus og Taliban styret i brast. Språkfenget var stort, både ching, chang, ronaldo, marioo, mäx og Ubenschtein var instinktive til målet.

Tusenåra var komne. OH, love to love you baby.

Touch me baby, tainted love.